Søk:
Siste 14 saker:
Mindeks
Kontakt oss
Om FMD
Utførelse
Tempo
Samklang
Repetisjoner
Ordliste
Verdier
Notasjon
Intro
Intervall
Diverse
Dynamikk

Se alle saker

Lagt ut: 25.11.2004

Intervaller

Eksempel på dette er avstanden mellom C og D, eller mellom E og Fiss.

 

Intervaller finnes i to varianter, nemlig melodisk intervall, der to toner kommer etter hverandre, og harmonisk intervall der tonene spilles / synges samtidig

 

Navn på intervallene:

De forskjellige avstandene mellom tonehøydene har fått forskjellige navn, og de er rett og slett avledet fra latinske ordenstall (= første, andre, tredje osv.). Tar vi utgangspunkt i c-dur på et piano får vi følgende intervall (Når vi bare bruker de hvite tangentene):

- Fra C til C, (til seg selv altså) blir en prim. (=første). Dette er jo egentlig ikke noe intervall, men greit nok.
- Fra C til D, er to toner, altså stor sekund (=andre).
- Fra C til E, er tre toner, altså stor ters. (=tredje. Du skjønner dette nå ikke sant?)
- Slik fortsetter rekken videre med kvart (C-F), kvint (C-G), stor sekst (C-A) stor septim (C-H) og oktav (C til C, en gang "lysere)

 

Dette lærte du fort! Har ikke sett maken til flink ungdom. Nå har dere lært dette ut fra C-dur. Men intervallene er like, samme hvilken dur man opererer med. Svarte og hvite tangenter har ingen betydning, det er avstanden mellom tonene som gjelder!

Nå kommer den dårlige nyheten! Når vi bruker betegnelsen stor sekund, stor ters, stor sekst osv. er det fordi det selvfølgelig også finnes små intervaller. Se for eksempel på stor sekund som gikk fra c til d. Mellom der er det en tone, ciss. Avstanden fra c til ciss kalles en liten sekund.

Samme gjelder for liten ters fra c til ess, liten sekst (c til giss) og liten septim (fra c til b)

 

Når det gjelder intervallene prim, kvart, kvint og oktav, kalles disse rene intervaller. Det er fordi de slett ikke finnes i både stor og liten versjon.

Dersom dere henger med fremdeles kan dere faktisk omtrent alle intervallene! Men det er en liten ting til. Alle intervaller kan nemlig forstørres, eller forminskes. Det betyr at man legger en halv tone til, eller trekker en halv tone fra et intervall. En forstørret kvart blir altså c-f pluss en halv tone = c til fiss.

Dette med forstørrede og forminskede intervaller skal dere forresten ikke la dere skremme av. Hva blir for eksempel en forstørret prim? Jo, c-ciss, og det er jo hva ordentlige folk kaller en liten sekund! En forminsket ters? (En liten ters, senket en halv tone), blir altså stor sekund). Det er alt! Vi klarer oss som regel godt uten å forstørre eller forminske intervallene.

 

Her er en oversikt over intervallene. De fleste kan du trykke på for å høre! Ikke bry deg altfor mye om kolonnene for forminsket og forstørret intervall. Med unntak av forstørret kvart (som er det samme som forminsket kvint) finnes disse intervallene i de tre første kolonnene!

 

Nå vil jeg komme med en liten kommentar til alle de vanlige intervallene, slik at det blir lettere å lære, og huske dem!

Intervall Beskrivelse
Eksempler   
Prim Denne er nesten for lett! Det er den samme tonen to ganger etter hverandre! Eksempel: "Gubba Noah"
C-C
Liten sekund Dette er det minste intervallet i den vestlige musikken. Kan du prøve så synge de to første tonene i "Jeg vil bygge meg en gård" - og stoppe? ("Jeg vil" -og det var det) Da har du sunget en liten sekund. En liten sekund beveger seg over en ultrakort avstand. Siden den som regel bare strekker seg halveis mellom to hvite tangenter har den fått navnet halvtoneintervall. Eksempelet over viser en stigende sekund. En synkende sekund får vi i de første tonene av "Frem og ei tilbake"

C-Dess

(C-Ciss)

Stor sekund Dette intervallet er ekstremt vanlig, også kjent som heltoneintervall. Sammenlignet med liten sekund føles den absolutt høyere! Prøv selv med det første intervallet i "Lisa gikk til skolen". Ikke sant det er forskjell? Det finnes selvfølgelig mange som har synkende sekunder også: "Yesterday"
C-D
Liten ters Den lille ters låter ofte litt sørgeligere enn stor ters. "Greensleves", er et eksempel på dette. "Jeg er en papegøye fra Amerika " veksler mellom synkende og stigende små terser i begynnelsen.
C-Ess
Stor ters Den kanskje mest berømte tersen (i alle fall i klassisk musikk er åpningen av Beethovens 5. symfoni (skjebnessymfonien, den som begynner sånn: Da-da-da-DAAAAAAAAAAAAAAAH!) Men det finnes også flere som starter på stigende ters, f. eks. "Alle fugler". Du bør faktisk ta deg tid til litt intensiv øving akkurat nå: Ta deg en tur rundt i huset eller på arbeidsplassen og syng bare de to første tonene, om og om igjen: "Alle! --- Alle! --- Alle! ---" Hvis noen ser rart på deg, skal du bare løfte øyenbrynene litt og forklare at du arbeider med dine store stigende tersintervaller.
C-E
Kvart Du bare må like dette intervallet! Det er et av de mest iørefallende og sangbare musikalske trinn. Tenk på den klassiske brudemarsjen til Mendelsohn. Tusenvis av musikkstudenter før deg vil aldri mer kunne høre "Here comes the bride", uten og tenke "Here comes the fourth" (her kommer kvarten) Et annet eksempel er "Gammel jegermarsj ".
C-F
Forstørret kvart Se helt nederst på siden for omtale av dette intervallet, også kalt tritonus. Det er vanskelig å finne sanger som starter som dette. Ikke forbløffende! Dersom noen av dere kjenner musicalen "West side story" kan jeg fortelle at sangen "Maria" begynner med dette intervallet.
C-Fiss
Kvint Dette intervallet er nesten like populært som kvarten. Tenk "Bæ, bæ lille lam". Det var ikke lett å finne et synkende eksempel i HV, men hvis dere kjenner fiolinsolotemaet fra Schindlers liste så er det en synkende kvint.
C-G
Liten sekst De to første tonene i verset til"Go down Moses", danner en liten sekst. Er den ikke flott? Denne er litt tristere en stor sekst. En tilsvarende synkende liten sekst har vi i "Theme from Love Story".
C-Ass
Stor sekst Dette intervallet er ganske vanlig. "Jeg snører min sekk", eller "Du grønne, glitrende tre" begynner med en stor sekst.
C-A
Liten septim Mens det finnes mange eksempler på kvarter, kvinter og sekster, blir det straks vanskeligere med septimer.
C-B
Stor septim Her fant jeg heller ikke noe i det hele tatt. En av grunnene er at den faktisk ikke klinger særlig bra. Hør selv.
C-H
Oktav Prøv å synge "Somewhere over the rainbow", men stopp på den andre stavelsen. Bravo! Selveste Judy Garland kunne ikke sunget en mer perfekt stigende oktav enn du nettopp gjorde. (Men så har du også den fordel at du er i live...)
C-C

 

Tips! Tips!

Det blir ganske mange intervaller å holde greie på, dersom du skal kunne både stigende og synkende intervaller. Det er forresten bare unødvendig, for alle som kan den stigende versjonen klarer å tenke ut den synkende. (Forutsatt selvfølgelig at man har IQ på ditt nivå!) Jeg har uthevet en sang fra hvert eksempel. Prøv å koble intervallet med de første tonene i disse sangene. Dersom du klarer alle disse utenat blir det ingen sak å identifisere intervaller. Tenk deg hvor populær du blir når du i selskapslivet kan synge alle intervaller på oppfordring! Du blir rett og slett helt rå på intervaller!

Blir du likevel motløs så prøv i allefall å lære deg forskjellen på liten og stor ters, kvart og kvint. (Helst en stor sekst også). Da er mye gjort.

 

Tritonus

Hittil har vi bare tatt hvert lykkelige store intervall og gjort det mindre for å få den lille utgaven. Men dersom du krymper kvinten med en halv tone på den samme måten får du det musikerne kaller en forminsket kvint, også kjent som tritonus. Navnet har den fordi det er tre heltonetrinn fra grunntonen til tritonus.

I middelalderen kalte religiøse mennersker dette intervallet for djevelens intervall. Dette intervallet ble regnet for å være så forferdelig og dissonant og skremmende at det faktisk ble bannlyst av kirken. (Det er ikke noe jeg finner på!) Det var forbundet med dødstraff å benytte dette intervallet.

Fordi dødstraffen nå er opphevet, i allefall i Norge, kan du høre denne skurrende lyden innenfor dine fire vegger. Du kan få den ved å gjøre en kvint en halv tone mindre (eller en kvart en halv tone større).



Powered by Frivold Musikk og Data ©2004