Søk:
Siste 14 saker:
Mindeks
Kontakt oss
Om FMD
Utførelse
Tempo
Samklang
Repetisjoner
Ordliste
Verdier
Notasjon
Intro
Intervall
Diverse
Dynamikk

Se alle saker

Lagt ut: 25.11.2004

Samklang

En samklang oppstår når to eller flere toner klinger samtidig. To toner som klinger samtidig har vi tidligere lært også heter et harmonisk intervall. Tre eller flere toner som klinger samtidig kalles gjerne en akkord. En akkord består alltid av to eller flere intervaller.

Treklang

To terser oppå hverandre gir tre toner i tersavstand, og danner en treklang. Det finnes flere typer treklanger:

Stor treklang (durtreklang) (S) Stor ters, + liten ters
Liten treklang (molltreklang) (L) Liten ters + stor ters
Forminsket treklang (Fm) To små terser
Forstørret treklang (Fs) To store terser

Vi ser her at durtreklangen består av en stor ters (C-E), og en liten ters (E-G). Dette er kjennetegnet på en durtreklang. I dette tilfellet er det en C-durtreklang, fordi den er bygd opp fra tonen C som grunntone. Vi kan lage durtreklanger i hvilken som helst toneart, ved å velge andre grunntoner, men beholde intervallene.

En molltreklang har først en liten ters (C-Ess), og så en stor ters (Ess-G).

De andre treklangene skal jeg ikke kommentere her.

 

Omvendinger

Når treklangen har grunntonen nederst er den i grunnstilling. Det er ikke noe i veien med å stokke om rekkefølgen på tonene. Ettersom en treklang består av tre toner, er det også tre forskjellige stillinger: grunnstilling, 1. omvending, og 2. omvending.

Grunnstilling er når grunntonen (tonika) er nederst.

1. omvending er når tersen i akkorden ligger nederst.

2. omvending er når kvinten i akkorden ligger nederst.

 

Leie

En akkord kan spres utover i omfang, eller den kan samles så tett som mulig. Vi snakker da om tett eller spredt leie. Toner i akkorden kan dobles og tredobles osv, uten at akkorden skifter navn av den grunn.

Som en regel kan vi si at når det kan legges noen akkordtone mellom de tre øverste tonene, er akkorden i spredt leie. Dersom vi ikke kan legge akkordtoner mellom de tre øverste tonene i en akkord, er den i tett leie.

 

Hovedtreklang

På denne durskalaen er det bygget opp en treklang på første, fjerde og femte trinn. Disse kalles, av en eller annen grunn kalt hovedtreklanger. Alle hovedtreklangene i en durtoneart er durtreklanger. Til sammen inneholder disse treklangene alle tonene i skalaen. Grunntonene som hovedtreklangene bygger på står i kvint-avstand til hverandre: Den ene er en kvint opp fra første trinn (C-G, dominant-akkorden), den andre er en kvint ned fra første trinn (F-C, subdominant-akkorden)

 

Tonika T

I steden for trinn 1 på skalaen, brukes ofte betegnelsen Tonika. Tonika er grunntonen, første tonen i en skala. Brukes også om treklangen som bygger på grunntonen.

 

Dominant D

Istedenfor trinn 5 på skalaen, brukes betegnelsen Dominant. Navnet har den fått fordi dette er den tonen som nest etter grunntonen gjør seg sterkest gjeldende.

 

Subdominant S

I steden for trinn 4 på skalaen, brukes betegnelsen Subdominant, eller underdominant. Dette er skalaens femte tone under grunntonen, i motsetning til dominanten, som er femte tone over grunntonen.

-Eksempel: I tonearten G-dur er tonika G, dominanten D, og subdominanten C.

-Eksempel: I tonearten F-dur er tonika F, dominanten C, og subdominanten Bb.

Det kan være verdt å merke seg at alle hovedtreklangene i en durtoneart er durtreklanger. I moll-tonearter derimot er tonika og subdominanten molltreklanger, mens dominant oftest er en durtreklang, på grunn av sterk ledetone. (Les om ledetone i den alfabetiske ordlista)

 

Vekseldominant

Vekseldominant er også en mye brukt treklang. Dette er rett og slett dominantakkorden til dominanten. Var den litt vanskelig å skjønne? Dominantens dominant? I f.eks C-dur er G-treklangen dominant. Dominanten til G igjen er D. Med andre ord: D er vekseldominanten i C-dur.

 

Firklanger

Til slutt skal jeg si littegrann om firklanger. Firklanger blir også kalt septimakkord. Fra kapitlet om intervaller lærte vi at septim har noe med 7 å gjøre.

Dersom vi har en treklang, og legger til den syvende tonen, da får vi tre terser oppå hverandre. (Treklang betod av to terser).

Den vanligste septimakkorden er en durtreklang, med en ters oppå, slik at intervallforholdene blir slik:

stor ters + liten ters + liten ters. (f.eks c-e-g-b, som kalles c7, (c-septim))

En annen variant er denne:

stor ters + liten ters + stor ters. (f.eks c-e-g-h, som kalles cmaj7, hvor maj står for major som betyr stor)

Som du sikkert hører er disse akkordene veldig dominante, og leder til en ny akkord (særlig den første av dem). Dette kommer av at b'en i C-akkorden leder sterkt mot a i F-akkorden. (Se ledetone i den alfabetiske ordlista.)


Powered by Frivold Musikk og Data ©2004